-
1 ride
1. past tense - rode; verb1) (to travel or be carried (in a car, train etc or on a bicycle, horse etc): He rides to work every day on an old bicycle; The horsemen rode past.) kjøre, ta (toget, osv.)2) (to (be able to) ride on and control (a horse, bicycle etc): Can you ride a bicycle?) ri; sykle3) (to take part (in a horse-race etc): He's riding in the first race.) ri4) (to go out regularly on horseback (eg as a hobby): My daughter rides every Saturday morning.) ri (på)2. noun1) (a journey on horseback, on a bicycle etc: He likes to go for a long ride on a Sunday afternoon.) ridetur; sykkeltur; biltur2) (a usually short period of riding on or in something: Can I have a ride on your bike?) (prøve)tur•- rider- riding-schoolkjøre--------rideIsubst. \/raɪd\/1) ridetur, ritt2) reise, skyss, tur• can you give me a ride into town?3) ridesti, ridevei4) (irsk, vulgært) knull, samleiebe\/come\/go along for the ride ( hverdagslig) være\/bli med for moro skyldbe in for a bumpy ride komme til å få det tøftgive somebody a rough ride gjøre det vanskelig for noentake\/go for a ride eller have a ride ta seg en tur, stikke ut en tur ta en ridetur, ta en kjøreturtake someone for a ride ( slang) kidnappe\/myrde noen føre noen bak lyset (irsk, vulgært) knulle noenthumb a ride se thumb a ➢ lift, 1II1) ri, ride, ri på2) ri over, kjøre gjennomhan red\/kjørte gjennom ørkenen på bare to uker3) kjøre, gå4) huske, dumpe5) sveve6) (sjøfart, vannsport) flyte på, flyte\/drive med7) ( overført) ri på, flyte påhun flyter\/rir på en popularitetsbølge8) plage, sveipe over\/gjennom, ri, tyrannisere, ta kontroll overlet something ride la noe skje, la noe gå sin gangride and tie bytte på å ri, bytte på å sykle bytte på å arbeide, jobbe på skiftride at anchor ligge for ankerride a winning race vinne et kappløpride down someone kjøre noen over ende forfølge noen, ta noen igjenride easy\/hard ri lett\/fort ( om hest) bære tungt\/lett ( om bakke) være lett\/vanskelig å ri ( om fartøy) kjøre pent\/hardtride for a fall være ille ute, styre mot kanten av stupet, hovmod står for fallride herd on (amer.) holde kustus påride one's\/the high horse se ➢ horseride out the storm ri stormen avride something to death tviholde på noeride straight ri rett på måletride the beam ( luftfart) følge ledestrålenride the whirlwind besverge stormen• oh no! My skirt rides up againå, nei! Skjørtet mitt glir opp igjen -
2 horse
ho:s1) (a large four-footed animal which is used to pull carts etc or to carry people etc.) hest, gamp, hingst2) (a piece of apparatus used for jumping, vaulting etc in a gymnasium.) hest•- horsefly
- horsehair
- horseman
- horsemanship
- horseplay
- horsepower
- horseshoe
- on horseback
- straight from the horse's mouth
- from the horse's mouthheroin--------hestIsubst. \/hɔːs\/1) ( hverdagslig) hest, gamp3) hingst, vallak4) (tar verb i flertall, militærvesen) kavaleri, kavalerister5) bukk, krakk, stativ6) ( hverdagslig) hestekraft7) ( gruvedrift) forklaring: hindring i en åre8) (amer., slang) fuskelapp, jukselapp9) (amer., slang) heroina horse of another\/different colour noe helt annetbe able to eat a horse være skrubbsultenbet on a horse each way ( hesteveddeløp) satse på samme hest både som vinner og på 2. eller 3. plasscaptain of horses kaptein i kavallerietdead horse (amer., hverdagslig) forklaring: utdebattert sak som det likevel stadig refereres til• that whole issue is a dead horse, don't keep going on about ithele den saken er utdebattert, ikke fortsett å prate om det hele tidadon't beat a dead horse eller don't whip a dead horse ikke prøv å gjenopplive en død sakdon't change\/swap horses in midstream du kan ikke bytte hest midt i strømmen, du kan ikke bytte hest midt på broeneat like a horse ete som en hest, lange i segflog\/beat a dead horse (britisk, austr., amer.) terpe (forgjeves) på noe, diskutere noe som allerede er avgjort, spille krefter på noe uoppnåeligfrom the horse's mouth ( om informasjon) førstehånds, rett fra kilden, fra pålitelig holdget\/come (down) off one's high horse ( overført) stige ned fra sin høye hest, jekke seg nedget on one's high horse eller be on\/ride one's high horse (hverdagslig, overført) sette seg på sin høye hest, være hovmodighold one's horses (hverdagslig, overført) ta det med ro, slappe avhorse and foot ( militærvesen) kavaleri og infanterihorse artillery (amer., militærvesen, historisk) beredent artilleri (artilleri utstyrt med hester)the horse latitudes forklaring: vindstille havstrøk på hver halvkule mellom passatvindene og vestavindenea horse of mettle en fyrig hesthorses (amer., hverdagslig) hester, hestekrefterhorses for courses (austr., britisk) rett mann på rett plasslight horse ( historisk) lett kavaleri, lettbevæpnet kavaleriMaster of the Horses hoffstallmesternever look a gift horse in the mouth vær takknemlig for det du fårput a horse to spenne for en hestput the cart before the horse gjøre noe i omvendt rekkefølge, begynne i gal endeput the horse to the cart spenne hesten for kjerrenregiment of horses kavaleriregimentride one's high horse eller ride the high horse ( overført) sette seg på sin høye hest, sitte på sin høye hesttake horse stige til hestwhite horse bølge med skumskavl (på sjøen)wild horses could\/would not drag me there ikke 10 ville hester skal få meg avgårdewilling horse ( overført) arbeidsgamp, arbeidsjern, arbeidsmaurwinged horse bevinget hest, vingehest, Pegasuswork like a horse slite som et dyr, arbeide som en gamp, jobbe som en hestyou can lead\/take a horse to water but you can't make him drink du kan ikke tygge maten for noenIIverb \/hɔːs\/1) utstyre med hester, skaffe hester til2) spenne hest for, spenne hester for3) stige til hest4) ri, ri på5) gjøre narr av, drive ap med, holde leven med6) opptre støyende og høyrøstet (f.eks. i en scene i et skuespill)7) bære på ryggen, la sitte på ryggen8) ( foreldet) prylehorse around (amer., slang) holde leven, husere -
3 hitch
hi 1. verb1) (to fasten to something: He hitched his horse to the fence-post; He hitched his car to his caravan.) tjore, hekte, binde fast2) (to hitch-hike: I can't afford the train-fare to London - I'll have to hitch.) haike2. noun1) (an unexpected problem or delay: The job was completed without a hitch.) vanske, knute, hindring2) (a kind of knot.) stikk(knute)3) (a sudden, short pull upwards: She gave her skirt a hitch.) rykk, trekk•- hitch-hiker
- hitch a lift/ride
- hitch uphindring--------stikkIsubst. \/hɪtʃ\/1) vanske(lighet), problem, hinder, hindring, hake, aberdet ligger en hindring et sted \/ det har floket seg til et sted2) rykk, hiv, trekk3) halting, humping, hinking4) ( sjøfart) stikk, knute5) festing, tjoring, kobling6) (amer., militærvesen, slang) tjenesteperiode7) ( hverdagslig) gratis skyss, haik(ing)technical hitch teknisk problemwithout a hitch perfekt, uten problemerIIverb \/hɪtʃ\/1) dra, heise, rykke, hale2) binde fast, knytte fast, tjore, hefte fast, koble, feste3) ( hverdagslig) haike4) ( også hitch on) hekte seg fast, henge seg fast5) ( hverdagslig) halte, humpe, bevege seg rykkvis6) ( om hest) stryke, slå skankget hitched (up) bli gift, gifte seg, slå sine pjalter sammenhitch a lift eller hitch a ride haike, få skysshitched (up) ( hverdagslig) gifthitch one's wagon to a star sette seg høye mål, sikte mot stjernene ( hverdagslig) skaffe seg innflytelsesrike forbindelserhitch up dra opp, heise opp, spenne for -
4 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
5 gentle
'‹entl1) ((of people) behaving, talking etc in a mild, kindly, pleasant way: a gentle old lady; The doctor was very gentle.) mild, blid, forsiktig2) (not strong or rough: a gentle breeze.) lett, svak3) ((of hills) rising gradually: a gentle slope.) svak, jevn•- gently- gentlenessblid--------søtIsubst. \/ˈdʒentl\/1) ( fisking) forklaring: mark brukt som agn, særlig spyfluelarve2) forklaring: dressert falkgentles ( gammeldags) fint folkIIverb \/ˈdʒentl\/1) gjøre adelig, adle2) ( om person) mildne, bli mildereIIIadj. \/ˈdʒentl\/1) mild, myk, behagelig, lett2) forsiktig, varsom, skånsom, rolig3) ( om persons temperament) mild, vennlig, godlynt4) ( om dyr) snill, lydig, godlynt5) ( gammeldags) edel, fornem, av fin familie6) ( om terreng) jevnt skrånende7) ( gammeldags) edelmodigbe gentle with (somebody) behandle (noen) varsomt, være forsiktig med (noen)gentle craft sportsfiske ( gammeldags) håndverk, skomakerfagetgentle means lempe, varsomhetthe gentle reader den velvillige leser -
6 hound
1. noun(a hunting-dog: The fox threw the hounds off the scent and escaped.) jakthund2. verb(to pursue or hunt (someone): The film star was constantly hounded by newspaper reporters.) jage, følge etterjageIsubst. \/haʊnd\/1) jakthund, støver, sporhund, revehund2) hund3) (amer., slang) fantast, entusiast4) (nedsettende, om person) kjøter, lømmel, beist5) ( sjøfart) salingskne6) ( fiskearten Scyliorhinus canicula) småflekket rødhai7) (newfoundlandsk, fuglearten Clangula hyemalis)havelle8) (amer., hverdagslig) Greyhound-bussbe a... hound ( også) være en hund etter..., være gal etter...follow the hounds eller ride to hounds delta i parforcejakt, delta i revejakt til hestlazy hound latsabbthrow off the hounds ( overført) begynne jakten, sette i gang, begynneIIverb \/haʊnd\/1) ( overført) jage, forfølge2) pusse3) plage, mase på, kjefte på4) skynde på, drive fremhound a dog on pusse en hund påhound at\/on a quarry pusse hundene på et byttehound down fangehound on mase på, plage -
7 pillion
'piljən(a passenger seat on a motorcycle: He drove the motorbike and she sat on the pillion; ( also adjective) a pillion passenger/seat.) baksete(-)motorsykkelbaksetesubst. \/ˈpɪljən\/1) (på motorsykkel osv.) baksete2) ( på hest) lett damesal, baksal, ridepute (bak hovedsalen)pillion passenger passasjer bakpå (motorsykkel)ride pillion sitte bakpå -
8 roughshod
adj. \/ˈrʌfʃɒd\/(om hest, gammeldags) skarpskoddride roughshod over trå under jernskodd hæl, tråkke på, behandle hensynsløst og nedverdigende -
9 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
10 tiger
feminine - tigress; noun(a large wild animal of the cat family, with a striped coat.)tigersubst. \/ˌtaɪɡə\/1) ( pattedyrarten Panthera tigris) tiger2) ( overført) villdyr, udyr3) forklaring: tigerlignende rovdyr4) (hverdagslig, overført) kløpper, rusk, rugg5) (amer.) forklaring: slutthyl etter hurrarop (ofte i form av ordet «tiger»)be a tiger for være en hund etterhave a tiger by the tail være på dypt vannride a\/the tiger ( hverdagslig) leve farlig, leke med ildenrouse the tiger in someone vekke villdyret i noenwork like a tiger arbeide\/slite som en hest -
11 trot
trot 1. past tense, past participle - trotted; verb((of a horse) to move with fairly fast, bouncy steps, faster than a walk but slower than a canter or gallop: The horse trotted down the road; The child trotted along beside his mother.)2. noun(the pace at which a horse or rider etc moves when trotting: They rode at a trot.) trav, småløping- trottertravIsubst. \/trɒt\/1) trav2) lunting, traving, trasking3) småløping, jogging4) (spesielt austr., hverdagslig) hell, flaks5) (gammeldags, hverdagslig) smårolling, tassat a steady trot i jevnt trav i jevn fartfall into a trot falle i travgo for a trot gå\/ta seg en (trenings)turhave the trots ( slang) ha diarékeep someone on the trot ( hverdagslig) holde noen beskjeftiget, holde noen i ånde, holde noen sysselsatton the trot (britisk, hverdagslig) på radon the trot ( hverdagslig) være på farten, være i gang være travel( slang) være på rømmen ha diaréput a horse to the trot sette en hest i travIIverb \/trɒt\/1) ( om firbeinte dyr) trave, gå i trav2) ri i trav, la trave, sette i trav3) lunte, trave, traske4) jogge, småløpetrot along trave i vei stikke (i vei), komme seg av gårde• you trot along!trot out slå over i trav ride frem (med), la paradere, vise frem( hverdagslig) komme med, briljere med, skryte av( hverdagslig) komme med, legge frem, diske opp medtrot someone off one's legs ( hverdagslig) dra på noen, traske rundt med noen til de er utslittetrot someone round trave rundt med noen, vise noen rundt
См. также в других словарях:
ride — I ri|de 1. ri|de sb., n, r, rne (en måge) II ri|de 2. ri|de vb., r, red, redet (foran fælleskønsord reden el. redet), redne (jf. §31 34); en reden el. redet hest; et redet føl; redne heste … Dansk ordbog
skamride — skam|ri|de vb., r, skamred, skamredet (foran fælleskønsord skamreden el. skamredet), skamredne (jf. §31 34) (ride en hest overdrevent hårdt; bruge i overdreven grad); en skamreden el. skamredet hest; et skamredet eksempel; skamredne argumenter … Dansk ordbog
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Bairisch — Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
Bairisch-Österreichisch — Bairisch Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
Bairisch-Österreichische Sprache — Bairisch Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
Bairisch-österreichisch — Bairisch Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
Bairische Dialekte — Bairisch Gesprochen in Deutschland Deutschland (Oberbayern, Niederbayern, Oberpfalz, südliches Vogtland) Osterreich … Deutsch Wikipedia
Bairische Sprache — Bairisch Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
Bayrisch-Österreichisch — Bairisch Gesprochen in Deutschland (Bayern), Österreich, Italien (Südtirol) Sprecher etwa 12 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanisch Ger … Deutsch Wikipedia
